En sterk historie

Hei♥

Nr jeg logget p facebook i stad s fikk jeg en melding av ei jente som lurte p om hu kunne f lov til skrive ett anonymt innlegg p bloggen, der hun fikk fortalt sin opplevelse til andre kjente eller de som sliter med det samme..Her er innlegget hennes:

__________________________________________________________________________________

Det her er et innlegg om mobbing. Om at alle som blir mobbet
M ha et hp om at det blir bedre! Noen av dere som kjenner Kristin godt, kommer sikkert til skjnne hvem jeg er, men jeg vil allikevel fremst som anonym. Jeg vil starte med at ALT
jeg skriver om i dette tilhrer fortiden, og INGENTING av
dette skjer mer.


Jeg har blitt mobbet. Mesteparten av livet mitt. Fra 1.
klasse ble jeg muntlig mobbet at medelever, bde
klassekamerater og eldre medelever. Jeg ble mobbet fordi jeg
var strre enn normalt, jeg hadde hofteproblemer s jeg lp
saktere enn de andre, jeg var en ekstrem guttejente og passet
best inn med gutta(det er og gjr jeg fortsatt) og jeg hadde
litt mrkere stemme enn de andre jentene. Jeg ble kalt feita
og mann og folk lo av meg da de s den feite, treige jenta
lp. Da jeg var liten, jobbet pappa i et firma som gjorde at
han reiste mye i helgene. Mamma har et stort temperament og
hvis jeg var ulydig eller ikke gjorde som mamma ville, s slo
hun meg og noen ganger endte det opp med blmerker og
neseblod. Ikke fordi hun slo hardt, men fordi jeg har flsom
hud og flsomme blodrer. Dette foregikk fra jeg var bitteliten til
rundt 4.-5. klasse. Da vi begynte i 5. klasse, fikk vi en del
nye elever i klassen, da en av barneskolene i omrdet ble
lagt ned. To av disse elevene ble mine nye fiender. De mobbet
meg muntlig, og fikk med seg alle guttene og noen av jentene i klassen p laget.
Da jeg gikk p storskolen fikk jeg en voksespurt, og var
plutselig hyere enn alle jentene og noen av guttene i
klassen. Da begynte begynte de, som hadde mobbet meg fr, og noen
av jentene i klassen klatre p meg og sl og sparke meg for
"f meg lavere". Jeg ble klassens nye punshing bag og
klatrestativ. Dette varte til vi var ferdig i 7.
klasse.


Da jeg begynte p ungdomsskolen, hadde jeg et sterkt nske og
hp om ikke komme i klasse med noen av mobberne mine.
Selvflgelig kom jeg i klasse med de to som var verst til
mobbe meg. De fortsatte, som p barneskolen, sl meg og
kalle meg mann. Jeg gikk hver dag og nsket at jeg var dd.
Jeg VILLE d, jeg ville ikke eksistere, jeg flte at ingen
brydde seg, og at jeg ikke var verdt noe. Da vi kom i 10.
klasse og skulle velge skole, s valgte jeg skoler som ikke
l i byen min, fordi jeg hadde et sterkt behov for komme
meg unna disse mobberne. Jeg hadde et hp om komme til et
sted der ingen visste historien min, og jeg kunne starte med
blanke ark. Heldigvis fikk jeg nsket mitt oppndd, og jeg
har nesten ikke sett mobberene mine siden
ungdomsskolen. Jeg vil ogs ppeke hvor utrolig drlige lrerene jeg hadde p ungdomsskolen og barneskolen var til ta tak i mobbing, selv om bde jeg og foreldrene mine sa ifra.
Etter at jeg begynte p videregende, har jeg ftt et helt nytt liv. Jeg begynte trene, jeg gr n ogs VG2, jeg vet hva jeg vil bli, jeg har n ogs en kjreste som jeg elsker utrolig hyt, mange nye og gode venner som jeg er utrolig glad i og jeg har
blitt mye lykkeligere. Og viktigst av alt: jeg blir ikke
lenger mobbet!

__________________________________________________________________________

Jeg synes denne jenta er en utrolig tff person som vil fortelle dette til andre. Masse skryt for det <3
Husk, dette er IKKE min opplevelse!

Gjerne del dette innlegget videre for gjre denne jenta glad, hun fortjener det virkelig :) (trykk p liker-knappen nederst).

-KRISTIN


  4 kommentarer p "En sterk historie"

Postet av: Silje Hagen
be strong girl
11.09.2012, 21:03
Postet av: AnneSundal
herregud, begynte nesten grine nr jeg leste det.. :( Hun m st p videre, og vre sterk! :)
11.09.2012, 21:07
URL: http://www.anneogkristin.blogg.no
Postet av: pernille
herregud s sterkt! Leste det p ving, og jeg satt med trer i ya!
11.09.2012, 21:11
Postet av: Anonym Blogger
Tusen takk alle sammen:)<3 det var vanskelig for meg skrive innlegget, men det var enda vanskeligere bre p det s lenge... Jeg glemte ogs meddele at mamma n er den personen jeg kan snakke med det meste om, og jeg er utrolig glad i henne<3 tusen takk for all sttte, til dere som har kommentert, likt, delt og bare lest historien min!
12.09.2012, 20:23

Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:

Follow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on Bloglovin


Kristin Lehne

+ Legg meg til som venn


Kontakt/sponsorer: kristinlehne1@gmail.com



Follow on Bloglovin
hits